Konflikter i leilighetskomplekser – når drømmen møter lovverket

 Konflikter i leilighetskomplekser – når drømmen møter lovverket

Flere av våre lesere deler erfaringer om hvordan kulturforskjeller og konflikter i leilighetskomplekser kan gjøre hverdagen vanskelig – og i noen tilfeller føre til at skandinaver velger å selge sine leiligheter i Tyrkia.

Et eksempel: Et dansk ektepar hadde hatt leilighet i Oba i 18 år. De kom trofast tre ganger i året og hadde bygget opp et sterkt forhold til stedet. Men da en ny eier tok kontroll over regnskapet i sameiet, oppstod det konflikt. Uenigheten eskalerte til trusler – og paret valgte til slutt å selge og har ikke kommet tilbake siden.

Dette er ikke enestående. Mange peker på problemer med manglende betaling av fellesutgifter, uenighet om regler og kulturforskjeller som skaper misnøye. Flere nevner også spenninger mellom ulike nasjonaliteter, blant annet russere og ukrainere, som gjør fellesskapet krevende.

👉 Disse erfaringene peker på et mønster som går igjen i mange komplekser i Alanya og Tyrkia – og som kan oppsummeres i en rekke typiske konflikter.

 Typiske konflikter i Alanya og Tyrkia

  • Manglende betaling av fellesutgifter – noen eiere unnlater å betale, og byrden faller på de andre.
  • Uenighet om styrets makt og regnskap – mistillit til hvordan penger brukes, og hvem som har kontroll.
  • Kulturforskjeller i bruk av fellesarealer – ulik oppfatning av regler for basseng, hage, parkering og husdyr.
  • Støy og levemønstre – nattlige fester, høyt volum eller ulik respekt for ro og orden.
  • Språkbarrierer og kommunikasjon – misforståelser mellom tyrkiske og utenlandske eiere, ofte forsterket av manglende oversettelse av dokumenter.
  • Nasjonalitetskonflikter – spenninger mellom grupper av eiere fra ulike land, særlig når én gruppe blir dominerende.
  • Byggkvalitet og vedlikehold – uenighet om hvem som skal betale for reparasjoner, og frustrasjon over dårlig utført arbeid.
  • Ulovlige eller uregulerte bygg – enkelte komplekser har fått amnesti for bygg uten godkjente tillatelser, noe som skaper usikkerhet og uenighet.

 Lovverket i Tyrkia – og dine rettigheter som eier

Leilighetskomplekser og sameier reguleres av Kat Mülkiyeti Kanunu (Lov nr. 634 om eierseksjoner). Den gir rammer for drift og konfliktløsning, og knytter seg direkte til de typiske problemene:

  • Manglende betaling av fellesutgifter → Loven gir styret rett til å gå til inkasso eller rettslige skritt.
  • Uenighet om styrets makt og regnskap → Eiere kan kreve innsyn og bringe saken inn for generalforsamlingen eller domstolene.
  • Kulturforskjeller i bruk av fellesarealer → Reglene skal fastsettes i forvaltningsplanen og vedtas i generalforsamlingen.
  • Støy og levemønstre → Kan reguleres gjennom husordensregler, og konflikter kan tas opp i generalforsamlingen.
  • Språkbarrierer og kommunikasjon → Loven krever skriftlig innkalling og protokoll, men gir ikke språkkrav – dette skaper praktiske utfordringer.
  • Nasjonalitetskonflikter → Ikke regulert i loven, men konflikter må håndteres gjennom generalforsamling og eventuelt rettslig prosess.
  • Byggkvalitet og vedlikehold → Felles vedlikehold er juridisk bindende, og kostnader skal fordeles etter tomteandel (arsa payı).
  • Ulovlige eller uregulerte bygg → Ligger utenfor sameieloven, men påvirker eiers rettigheter og kan skape usikkerhet.

 Hva kan en eier gjøre når generalforsamlingen ikke reagerer?

Dette er viktig å få frem, fordi det viser at man ikke står helt maktesløs:

  • Dokumentere problemet – samle bevis (bilder, lyd, skriftlige henvendelser) som viser konflikten.
  • Formelt kreve behandling – sende skriftlig krav om at saken tas opp på neste generalforsamling.
  • Samarbeide med andre eiere – bygge en gruppe som står sammen, slik at saken får tyngde.
  • Gå til retten direkte – loven gir enhver eier rett til å bringe saken inn for domstolene, selv om generalforsamlingen ikke reagerer.
  • Involvere advokat eller megler – en lokal advokat kan sende formelle brev som presser styret til å handle.
  • Varsle kommunen – ved byggtekniske eller reguleringsmessige problemer kan kommunen trekkes inn.

 Refleksjon

Når drømmen om sol og fellesskap møter virkeligheten, blir det tydelig hvor viktig tillit, respekt og kunnskap om lovverket er i et sameie. Konfliktene viser at det ikke bare handler om økonomi, men også om kultur, kommunikasjon og trygghet.

 Vi vil høre fra dere

  • Har du opplevd lignende konflikter i ditt kompleks?
  • Hvordan kan vi sammen bygge bro mellom kulturer og samtidig sikre at lovverket følges?

Del gjerne dine erfaringer i kommentarfeltet – slik kan vi løfte frem både utfordringer og løsninger.

4 hendelser på “ Konflikter i leilighetskomplekser – når drømmen møter lovverket”

  1. Det å få inn fellesutgifter fra eier kan ta tid . Vi har en sak hvor vi har sendt inn krav til inkasso etter utallige purringer til eier .
    Den Tysk/ russiske eier har ikke betalt på flere år og vi har forlangt inndriving av felleskostnader via advokat.
    Dette tar tid og er en omstendig prosess som tar tid., men vi har lagt inn til myndighetene at Tapu er stengt slik at det ikke er mulig å selge leiligheten før det er gjort opp av nåværende eier eller den som evt kjøper leiligheten .
    Det som jeg forundrer meg over er om hvorfor ikke den lokale myndigheter ikke driver inn ved salg avgifter som eiendomsskatt betales og ikke minst strøm og vann som jo selvsagt er stengt .

    1. Tyrkiaopplevelser

      Følg med i serien vår «Leiligheten er din – men hvem bestemmer egentlig». Her tar vi for oss den nye tyrkiske sameieloven som vil endre på dette.

      📌 De nye reglene som kommer i 2025 skal gjøre prosessen tydeligere, med autorisasjon for selskaper, standardisert regnskapsføring og statlig tilsyn. Det vil gi sterkere rammer og mer press på profesjonelle aktører til å sikre innkreving og transparens.

      Du beskriver en klassisk utfordring i tyrkiske sameier: eiere som ikke betaler fellesutgifter, og hvor innkreving via advokat og inkasso blir både tidkrevende og kostbart. At dere har fått lagt inn sperre på Tapu er et viktig virkemiddel – det sikrer at leiligheten ikke kan selges før gjelden er gjort opp.

      Grunnen til at kommunen driver inn eiendomsskatt, men ikke felleskostnader, er at skatten er en offentlig avgift, mens felleskostnader er et privatrettslig krav mellom sameiet og eier. Derfor må styret eller forvalteren følge opp dette selv.

      👉 Erfaringen din viser hvorfor eiere må kreve at styret bruker de virkemidlene loven gir – og følge opp at regnskap og innkreving skjer korrekt.

  2. En annen utfordring kan være at sameie ikke har betalt inn pensjon for sin vaktmester, slik kan en eier plutselig få en forholdsmessig stor utgift.

    1. Tyrkiaopplevelser

      Dette kan du lese mer om i lørdagens innlegg i serien 📑 Leiligheten er din – men hvem bestemmer egentlig? – da tar vi for oss styrets ansvar i sameier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *