Gazipaşa og Iotape – Dronningens by mellom klippene

Gazipaşa: Der dronningens drøm fortsatt hviler mellom klippene 🔥🔥

Langt før tiden ble målt i år og dager, da stjernene var de eneste vitnene til menneskenes drømmer, hersket kong Antiochos IV over et land badet i sol og salt hav. Han var en mektig konge, men det var ikke hans sverd som gjorde ham stor – det var hans kjærlighet til en kvinne med navn Iotape.

Noen sier hun var hans dronning, andre sier hun var hans datter – men alle er enige om én ting: Iotape var som måneskinn på mørkt vann, mild og klok, med øyne som kunne stilne stormer.

En natt, da kongen satt ved bålet og lyttet til bølgene som slo mot klippene, sa Iotape:

“La oss bygge en by her, ved havets rand, der mennesker kan leve i fred og skjønnhet. La den bære mitt navn, ikke for ære, men for håp.”

Kongen nikket, og slik ble byen Iotape født – hugget ut av fjell, reist med kjærlighet, og velsignet av havets pust.


🏛️ Byens hemmeligheter

De gamle steinblokkene ved borgens port sies å bære inskripsjoner som bare månen kan lese.

  • Noen mener de forteller om Iotapes visjoner, om templer viet til Poseidon og Trajan.
  • Andre sier de er beskyttende ord, lagt der for å holde mørket ute.

🌊 Den evige lengselen

Når vinden blåser fra sør og bølgene danser som sølvslanger, kan man høre Iotapes stemme i suset:

“Bygg med hjertet, lev med ære, og husk at kjærlighet er sterkere enn tid.”

Og slik, rundt bålet, under stjernene, fortelles sagnet videre – om en by reist av kjærlighet, og en kvinne som ble evig.


🚗 I dag – en glemt perle langs veien

Selv i dag, når vi kjører fra Gazipaşa flyplass mot Alanya, suser vi forbi restene av denne byen – Iotape – som ligger stille mellom klipper og hav.
De fleste merker den knapt, men for dem som lytter, hvisker steinene fortsatt om dronningen som en gang drømte ved bålet.


💬 Har du selv kjørt forbi Gazipaşa – eller kanskje stoppet og kjent historiens pust mellom klippene?
Del gjerne dine tanker, bilder eller opplevelser i kommentarfeltet. Kanskje du har hørt dine egne versjoner av sagnet? Vi vil gjerne høre dem – for det er slik historier lever videre.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *